hits

Desperat

N sitter familien Skjokken i mrket p et hotellrom i Nice. Vi ankom Nice i dag, etter ha vrt i Civezza i 9dager. Den ene av oss sover, det vil si Leo, mens de to andre sitter p hver sin skjerm og prver vre s stille som mulig. Leo har vrt fryktelig grinete fra morgen til kveld, s det var deilig og endelig f han i sengen. Han er vel midt i et av disse mange utviklingstrinnene han skal igjennom. 

Juni spurte meg her om dagen hvor mange utviklingstrinn barn skal igjennom, og det vet jeg faktisk ikke. Ikke tror jeg at jeg vil vite det heller. For mest sannsynlig hadde jeg begynt holde telling, og det m vre flere trinn enn jeg kan telle p to hender - s det hadde ikke virket noe annet enn umotiverende p meg. Det er stort sett en uke med fryd og gammen, s er det noe nytt i to til tre uker hvor ungen er gretten, eller vanskelig, en uke med kos, ogs er det ny runde igjen. 

Jeg synes det er morsomt hvor mye rart man m igjennom som foreldre. Mye av det tar jeg heldigvis med latter, eller et lite smil. For eksempel tidligere i kveld. Planen var dra ut spise tidlig siden Leo var trtt og grinete, men alle restauranter pnet tidligst klokken 19:00 (av det jeg kunne finne i nrheten i hvert fall). Leo har hatt leggetid rundt halv syv, og det kdde med leggerutinene hans, det trr vi faktisk ikke. Nr Leo skal legge seg gr vi ut av rommet, og gr inn med jevne mellomrom for gi trst fram til han sovner. Siden vi n bor p et hotellrom blir det sette seg ute i gangen. P et tidspunkt trodde vi Leo hadde sovnet, og skulle g inn p hotellrommet for hente lommebok (vi endte opp med bestille indisk takeaway). Christian gr inn, mens jeg blir stende utenfor synsvidden til Leo, Leo lager en lyd, og Christian kaster seg ned p gulvet bak sengen. Det hres sikkert kjempe teit ut, men man blir s utrolig desperat innimellom at man gjr de merkeligste ting.. Jeg er sikker p at det er noen som kjenner seg igjen?!

Et lite bildedryss fra stranden. 

Ferie

N om dagen er familien Skjokken p ferie. Vi dro til Nice p torsdag, sammen med Frederik, Juni og Thomas. Fra Nice brukte vi leiebil til Italia. Det tar rundt en time kjre hit, og vi bor i en sjarmerende liten landsby som heter Civezza, ikke alt for langt unna San Remo (som noen av dere kanskje har hrt om). 

Italia har ikke gjort annet enn behandle oss godt, bortsett fra et par myggestikk. Den frste dagen brukte vi p stranden i San Lorenzo. Mens i gr var vi i San Remo og vindusshoppet litt, og s p byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

@OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tff Motstand

Helgen har vrt tff. Vi har ikke spilt noe mer enn fem kamper p tre dager, men dagen i gr ble veldig lang. Jeg var p Voldslkka kl.09 og dro hjem fra Voldslkka kl.20. Jeg har dmt fire kamper, jeg har hatt ansvar for sosiale medier, for Oslo Sandvolleyballklubb (som forsvidt har vrt kjempe kjekt), jeg har vrt i 60 1/2rs lag, vrt mamma og vrt alt for mye ute i sola. Mest sannsynlig har jeg ogs spist og drukket alt for lite ogs. Det betyr underskudd, bde fysisk og psykisk. 

 

Vi vant kampen mot Rdland/Lande, og tapte mot Pedersen/Zylstra og Hvik/Schwinghammer i gruppespillet. Det var snn jeg trodde det skulle g. Jeg hadde et lite hp om at vi skulle klare gjre litt mer trbbel, men vi brukte litt for mye tid p spille oss inn. Det at vi kom p 3.plass i gruppen gjorde at vi fikk lengre vei videre og vi mtte spille 16-delsfinale p lrdag kveld. Den var mot Skjelbred/Salbu. Vi vant 2-0, til tross for et fryktelig drlig 1.set. Vi manglet fyring, og kom seint i gang noe som gjorde at vi l ganske mye bakp en periode. Heldigvis klarte vi ro det i land likevel! 

I dag morges mtte vi Bjerland/Lund Saga, et ungt og veldig dyktig lag. Fult mulig vinne, men det var viktig at vi spilte bra. Vi tapte frste set, det var for mange feilserver, de servene som traff innenfor deres halvdel ble for enkle og det var litt rusk i mottak og legg p egen side. Vi spilte bedre i andre set, ledet i slutten av setet og hadde muligheten til f et tredje, men den gang ei. Vi tapte 22-24. Bjerland/Lund Saga tok seg helt til semifinalen og tapte mot Ulveseth/Lunde, som vant turneringen. 

Alt i alt synes jeg vi spilte OK. Vi har noen perioder vi spiller ddsbra. Rita ble for det meste servet i turneringen, og hun tok bra mottak, men jeg var ikke stabil nok i leggefasen.. Noe jeg vanligvis pleier vre (frustrerende!). Hadde Rita og jeg spilt mer sammen fr turneringen tror jeg vi kunne ha gjort det bedre, og kanskje vi fr muligheten igjen en gang! Det var kjempe gy spille med henne, og jeg har kost meg masse bde p og utenfor banen. Makan til glad og likanes dame skal man lete lenge etter!

Bildene er tatt av @fotomons

NT Oslo Master 1

I helgen er det ny turnering p meg. Denne gangen med en annen, og ny makker - jeg er s heldig f spille med Rita Eritsland. Jeg er faktisk litt usikker p hva hun har spilt av turneringer tidligere r, men jeg har sett henne spille en gang, og det var i mitt frste NM. Da spilte jeg med Oda Ulveseth, og hun med Janne Kongshavn (hvis jeg ikke husker helt feil). 

Det er tff konkurranse i denne turneringen, og jeg forventer verken at vi kommer til kvart, semi eller finale. Da m vi spille p vrt aller, aller beste, og de vi mter m gjre litt feil. Jeg tror alle landslagsjentene skal spille denne turneringen. I vr gruppe har vi Ida Hvik/Anne Mial, Janne Pedersen/Hanne Haugen Zylstra, Anne Landa/Anne Rdland. Vinne gruppa skal derfor godt gjres, men jeg hper at vi klarer f ut potensialet vrt. Gjr vi det s tror jeg vi kan gjre det riktig s godt! Det er gy med hard konkurranse, og n fr vi virkelig kjenne p det. 

@fotomons

Frste kamp er i dag mot Ida og Anne, kl.17.00 p Voldslkka. Resten av kampene i gruppespillet er i morgen. Vi skal spille kl.10:40 mot Anne/Anne og 15:40 mot Janne/Hanne. Hper vi sees! 

Heldige Meg

Nr man er ute p lpetur tenker man mye, eller jeg tenker i hvert fall mye. I dag, da jeg var ute p en lpetur (15km, #stolt #selvskryt) lp hjernen lpsk sammen med fttene mine. Heldigvis var det ingen negative ting, men masse positive ting; det er s mye glede seg til! Nr jeg sier at det er mye glede seg til tenker jeg p Leo. Jeg har lagt merke til at jeg synes det er veldig stor stas nr Leo nr en ny milepl (noe sikkert alle foreldre synes er stor stas). Underveis, eller nr han har ndd en ny milepl har jeg skrevet opp datoene p telefonen min. For eksempel i dag, hvor jeg s han klappe for frste gang, eller for noen dager siden da han klarte dra seg opp p bena, eller frste gang han rullet fra rygg til mage osv. Det er s gy se utviklingen hans, til barnet mitt, som jeg har skapt og bret frem i verden. 

Det er stort sett sm ting jeg gleder meg til. For eksempel s gleder jeg meg til Leo kommer til meg og vil ha klem og kyss, jeg gleder meg til han begynner g, jeg gleder meg til lre han sykle. Det er s mange ting han skal lre seg, og jeg er s heldig som fr vre med p reisen..

M Komme I Enda Bedre Form

N er det en stund siden jeg fortalte at jeg hadde vrt p opptak for bli brannkonstabel. Grunnen til at jeg ikke har sagt noe mer er i bunn og grunn fordi jeg ble veldig skuffet, for jeg kom ikke videre til neste runde. Jeg har spurt om begrunnelse, men fikk dessverre ikke noe mer konkret enn at det var en sammenlagt vurdering av fysiske tester, CV og arbeidserfaring. Jeg har ikke veldig mye arbeidserfaring, for jeg har studert de siste rene, s jeg tenker at kanskje det er hovedrsaken. Jeg bare synes det er veldig synd at de skulle legge s stor vekt p det etter 1.runde, og etter  ha gjennomfrt spass godt p de fysiske testene. Forhpentligvis kommer det nye muligheter om ikke s alt for lenge! Fram til da skal jeg se om jeg kan skaffe meg mer arbeidserfaring, hospitere p en brannstasjon og ikke minst komme i enda bedre form! Det er de tingene jeg kan gjre noe med i nrmeste fremtid.. 

Konsentrasjonstunge p vift! 

Dette Er Drmmen Min

I gr var dagen. Jeg har ikke nevnt det, eller snakket om det noe srlig, og holdt det litt for meg selv. Grunnen er hovedsakelig at det er noe jeg har veldig, veldig lyst til, og jeg hper virkelig at dette gr bra. Dette er drmmen min. 

Jeg skte p en stilling i brann og redningsetaten for en stund tilbake, og av over 300 skere s er jeg en av de som fikk komme p 1.opptaksrunde. Om jeg skal tippe, s er det kanskje 100 skere som fr komme p opptak, s jeg synes naturlig nok at det er gy og i det hele tatt vre en av de som blir tilkalt. 

 

I frste opptaksrunde var det svmmetester (dykking og svmming) og lpetest (ca 3km). Halvparten startet med svmmetestene og andre halvparten startet med lptesten. Jeg startet med svmmetestene. Pga en reoperasjon (for 9r siden) hadde jeg med en legeerklring i forhold til dykkingen. Jeg har trent og vd i 3-4uker p svmmetestene, men jeg fr ikke utlignet trykket i rene mine nr jeg dykker, og trykket kommer allerede p 1meter. Jeg flte meg ikke veldig stor i hatten da jeg leverte erklringen, men det var viktig gi dem den informasjonen. 

Jeg var en av de siste som skulle ut i vannet. Jeg skal rlig innrmme at jeg helst ville ut i vannet frst, men det var litt godt vre en av de siste - for da kunne de sette lista. Frste testen var svmme s langt man kunne under vann, og max var 25m. De fleste klarte hele lengden, og det klarte heldigvis jeg ogs. Neste test var svmme 200m s fort man kunne. Ut i fra det Christian (og Leo) s fra sidelinjen ble jeg fortalt at br jeg vre veldig fornyd med resultatet. Jeg har ikke oversikt over hvilken tid jeg fikk, eller de andre for den saks skyld, men jeg tror jeg var blant de kjappeste i vannet. Deretter var det hoppe fra 5meteren, ogs dykke og hente en dukke. De hadde sett p legeerklringen og funnet en alternativ test til meg, men jeg sa at jeg helst ville prve dykke frst. Man hadde tre forsk, men allerede p frste forsk skjnte jeg at jeg ikke skulle prve igjen. Jeg var p vei ned, og begynte f veldig vondt. Jeg presset meg lengre ned, og p et eller annet tidspunkt sa det poff. Da svmte jeg opp igjen, for jeg var helt sikker p at trommehinnen hadde rket. De spurte om jeg var svimmel, hadde vondt eller lignende, og ja jeg hadde vondt, men ikke s ille at jeg ikke klarte gjennomfre resterende tester. De spurte om jeg ville gjennomfre den alternative testen, som var svmme med dukken 25m, og da svarte jeg selvflgelig at ja (visst faen), det skal jeg klare. For jeg var hy p adrenalin, og hadde et ml for ye; vise hva jeg var god for. Jeg flte et ekstra press, siden jeg ikke kunne gjennomfre dykketesten, og tenkte rlig talt at jeg mtte prestere ddsbra p alle andre tester. 

 

Next up var lpetest, 3000 forferdelige meter. For det var ikke 3000m bortover - det var bortover, oppover, litt nedover, p bane, grus og sti. Du skal ikke bare vre i god lpsform, men hue ditt m sitte p riktig plass ogs. Man m lpe spass fort at bde kroppen og hodet ditt motarbeider deg store deler av veien. 

Da vi satt og ventet p at de frste skulle bli ferdig i bassenget satt jeg sammen med en annen jente, og mens vi pratet kom det opp at hun likte lpe. Gjerne langdistanse, og hun lp ogs konkurranser. Da jeg hrte det tenkte jeg intet annet enn at der har vi den personen jeg skal holde ryggen til. Jeg l hakk i hel de frste to kilometerene, men s mtte jeg slippe henne litt. Jeg mistet henne ikke av syne, men hun kom 60-80meter fr meg inn i ml. Jeg er veldig fornyd med egen innsats, for jeg tror ikke jeg kunne lpt noe fortere. Jeg er sikker p at jeg l p 90%-95% av maxpuls den siste kilometeren, for jeg pustet som en purke p 200kg. Jeg hadde ikke mer og gi da jeg krysset mlstreken. 

 

Jeg var s nervs fr denne dagen, og jeg er fortsatt nervs. For jeg aner i bunn og grunn ikke hvordan det har gtt. Jeg tror jeg fr beskjed i morgen, eller fredag. Det er nemlig en gruppe til som skal igjennom de samme testene i morgen. Jeg krysser fingre og tr, og alle andre lemmer som gr an krysse, og jeg hper de som leser dette gjr det samme. Neste runde er det styrke-, mlle-, praktiske- og teoretiske tester. Jeg har trent mye til de fysiske testene, og fikk senest i dag gtt igjennom styrke- og mlletestene. Jeg har gruet meg veldig til push-ups testen med flasken p ryggen, men etter gjennomfringen i dag er jeg ikke like nervs. Jeg vet at jeg klarer minimumskravet, og det er det viktigste. SELV OM jeg hper at jeg klarer dobbelt s mye som det jeg klarte i dag. Jeg vil at de skal tenke at denne dama er et beist, og hun M vi ha med p laget. Forresten s var jeg hos legen i dag, og trommehinnen min er HELDIGVIS like hel! 

Comeback!

Endelig kan jeg sette meg i sofaen, og slappe av! I helgen startet sandvolleyballsesongen for oss vanlig ddelige (alts de som ikke spiller internasjonalt), og jeg spilte min frste turnering p to r. Jeg spilte turneringen sammen med en annen mamma, Birgitte, og vi har hatt det s gy! 

Jeg skal rlig innrmme at jeg har vrt ganske nervs fr sesongstart. Det er en ting vre p trening, men det er noe helt annet i kamp. Birgitte og jeg har ikke spilt sammen fr, og man vet aldri hvordan verken samspill, egne ferdigheter, eller psyken fungerer under press. I tillegg fler jeg at jeg har noe bevise! Ikke ndvendigvis for alle andre, men jeg vil bevise for meg selv at jeg fortsatt har et hyt niv inne. De siste treningene jeg har hatt fr turnering fler jeg at jeg har blitt stdigere og tryggere p eget spill. Det eneste som er litt frustrerende er at man vet hvilket niv man hadde fr graviditeten, og selv om det glimter til innimellom, s er jeg fortsatt ett stykke unna der jeg var. 

Uansett, vi har spilt fem kamper. I gr spilte vi mot RC/Rita og Kaja/Mariel. Vi skulle i tillegg mtt Siri/Siri, men de trakk seg fredag kveld p grunn av sykdom. Alt i alt, hadde vi en ganske tff gruppe, hadde alle spillerene deltatt. Jeg tok det ikke som en selvflge at jeg skulle vinne noen kamper, og bde Birgitte og jeg var litt p thev fr frste kamp mot Rita og RC. Heldigvis gikk vi seirende ut fra kampen, 2-0, og vi vant pulja vr. Det betydde at vi var i kvartfinale dagen etterp. 

I kvartfinalen mtte vi Tvinde/Melheim - den vant vi overraskende komfortabelt. Vi var veldig klar for at vi mtte prestere bra om vi skulle vinne, men vi servet dem nrmest av banen. I semi mtte vi Ida/Marie. Dette visste jeg kom til  bli en jobbekamp - Ida og Marie jobber bra i forsvar. Vi kunne ikke bli frustrerte om de plukket oss i forsvar, og vi mtte plukke i forsvar tilbake, og omsette. Det klarte vi, vant 2-0, og var videre til finalen hvor vi skulle mte Katinka/Live - absolutt en kamp vi kunne vinne. Vi vinner frste setet etter litt klumsing underveis, men taper de neste to. Vi gjr rett og slett for mye feil, i tredje set har  jeg fire servefeil, og Birgitte hadde et par hun ogs. Jeg tror ogs vi brukte opp all energien i frste set. For som enkelte i publikum sa, s s vi litt slitne ut i finalen, og vi var nok det (begynner dra p ra vi mdrene, men vi fikk sltt litt fra oss likevel). Det skal ogs sies at det ble klinka til en ball rett i ansiktet p Birgitte under oppvarmingen, s hun ble litt r, men jeg skal ikke skylde p at det er grunnen til at vi taper. Alt i alt er jeg godt fornyd med en andre plass i frste turnering, selv om jeg helst skulle ha vunnet hele driten (det vil jeg jo alltid). Ikke verst comeback det?! 

Takk til all heiingen p sidelinjen fra venner og familie <3 Vi klarte dessverre ikke ta et eneste bilde underveis, s da blir det et bilde fra min frste (og mest sannsynlig) siste World Tour.

 

 

Human Shield

Da vi var p Gran Canaria spurte Janne om noe jeg har tenkt og reflektert over bde fr og etter at hun spurte. Hun lurte p, etter at Leo kom til verden, om jeg hadde blitt mer flsom. Moren min advarte meg om dette da jeg ble gravid. Moren min feller bde en og to trer nr hun ser p film, og jeg har sett p henne som litt sentimental innimellom. Saken er, iflge henne selv, s var hun ikke det fr. Da jeg var gravid, og for s vidt ved tidligere anledninger har hun sagt; bare vent til du fr barn, da kommer du ogs til sitte snn og sippe du ogs!. 

Snn har det alts blitt. Ting som overhodet ikke pvirket meg fr, pvirker meg i stor grad n. Jeg begynner grine av smting (heldigvis ikke p samme mte som da jeg faktisk var gravid, for det hadde rett og slett blitt for dumt), og jeg har plutselig begynt bli redd og bekymret for ting som kan pvirke oss, spesielt Leo. Jeg synes det er skummelt vre nede i sentrum, p flyplasser, p fly, buss, noen ganger i bil - egentlig overalt. Jeg er i bunn og grunn bekymret for nesten alt; bombe, terror, at noen skal angripe oss med kniv, at flyet skal styrte, at noen skal krasje i meg, at jeg selv skal krasje - alt. Dette er visst ikke s unormal tankegang. Vi har skapt noe som er viktigere enn noe annet, og jeg ville gjort alt for han. Ryan Renolds beskrev hvordan det er bli forelder veldig godt, for sitere: I use to say to Blake; I would take a bullet for you. I would say that to my wife and the second I looked into that babys eyes. I knew in that exact moment that if we were ever under attack, I would use my wife as a human shield to protect that baby.

Gran Canaria

I gr kom vi hjem fra Gran Canaria, og det m jeg si; vi har hatt en utrolig fin ferie! Den frste uken var vi sammen med min mor og hennes samboer, Roger. De reiste hjem lrdag ettermiddag, samtidig som Janne, yvind, Ida og Wiggo ankom Gran Canaria. 

Frste uken med mamma og Roger var herlig. Christian og jeg fikk trent sammen, vi fikk dratt p date, og spist mange gode middager med dem og deres venner. P fredag fikk Leo feber, for frste gang i sitt liv. Det var en lite hyggelig opplevelse. Det er fryktelig vondt se babyen sin lide.. Han var grinete, og ville ha kroppskontakt hele tiden. Han ville ikke sove eller vre for seg selv, og endte med sove sammen med oss - noe han ikke har gjort siden han var 4mnd gammel. Det var koselig, men ogs litt slitsomt, for Leo tar halve sengen alene, og Christian og jeg m plutselig dele resterende delen av sengen - det blir fort litt trangt. Leo hadde feber de neste to dagene. Heldigvis, ved innkjp av paracetamol, fikk vi heldigvis feberen ned. Mandag var Leo feberfri, men full av utslett. Etter ha Googlet tror vi at han hadde den fjerde barnesykdommen. Hva disse barna skal igjennom. Jeg hper det blir lenge til neste gang, men forstr jeg det rett s kommer sykdommer p lpende bnd. 

 

Siden Leo ble feberfri p mandag fikk vi tid med Janne, yvind, Ida og Wiggo p stranden. Jeg har egentlig aldri hatt noe srlig kontakt med Janne utenom p sandvolleyballbanen, eller yvind for den saks skyld. yvind har jeg vel aldri snakket noe srlig med. Ida er ssteren til Janne, og var en veldig morsom og hyggelig dame det ogs. Wiggo var en utrolig glad liten kar, og vanvittig sprek - han kom seg alts overalt! 

P tirsdag dro hele gjengen til Puerto de Mogan, 20minutter med bil fra Arguineguin. Der gjorde vi litt sightsing, og spiste en god lunsj. P kvelden brukte Janne og yvind datenighten sin p oss p en restuarant som heter La Rucola, for deretter bli med hjem til oss og lse verdensproblemer. Det var utrolig hyggelig, og det var s gy bli bedre kjent p personlig plan.

Her er et lite bildedryss fra ferien vr. 

 

 

Bank I Bordet!

Etter at jeg skrev forrige innlegg om funksjonshemmet mamma ble ryggen p magisk vis, plutselig, bedre igjen. Som sagt, i innlegget, s lever ryggen min sitt eget liv. Jeg har vrt s heldig at det frst er i dag jeg har kjent litt p det igjen (bank i bordet). Ryggen er vanskelig forst seg p, uansett hvor mye utdanning man har. Jeg testet jo ut bde det ene og det andre for finne hva som gjorde ryggen bedre og verre, uten bli noe klokere. Den ene dagen kunne det fungere med varmeflaske, den andre dagen hadde det ingen funksjon.

Ryggen brukes til det meste, og den er vanskelig luke ut nr man bde skal trene og gjre hverdagsaktiviteter (som for eksempel det lage mat), noe jeg har ftt kjenne mye p de siste tre mnedene. Litt som da jeg brakk fingeren, ytterste delen av ringefingeren p hyre hnd. Jeg fikk ikke lov til holde rundt noe, ytterste leddet mtte alltid vre rett for at ting skulle gro tilbake p plass igjen. Noe som var overraskende vanskelig. Fantasien fikk virkelig kjrt seg p treningssenteret..

Uansett, det er godt ha en fungerende rygg igjen. Spesielt nr man er p ferie! Christian, Leo, moren min, Roger og jeg dro tilbake til Gran Canaria p lrdag og bor sammen i leiligheten deres. Vi koser oss glgg! Den eneste ulempen er at Leo har veldig lyst til st opp kl.5 p morgenen, noe moren hans synes er i overkant tidlig. Derimot s har han et utrolig godt humr, som er smittende p oss og alle rundt.

Funksjonshemmet Mamma

For tre mneder siden skjedde det en ulykke p landslagstrening. Jeg skulle sparke en ball og klarte sparke ballen ned i sanden. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men det smalt i korsryggen, og jeg klarte ikke gjennomfre resten av treningskten. Siden da har ryggen levd sitt eget liv. Jeg klarer ikke finne ut hva det er som gjr den bedre, utenom  det ligge helt stille, p ryggen. Varmeflaske har fungert en gang, men ikke fungert i ettertid, bevegelse; det g, hverdagsaktiviteter som lage mat, stvsuge ol, trening, kan gjre at det holder seg tilnrmet likt eller at smerten eskalerer, kulde fungerer ikke, smertestillende fungerer ikke, og betennelsesdempende fungerer ikke. 

Etter ha vrt til behandling bde hos kiropraktor, fysioterapaut og osteopat, har resultatet vrt variabelt. Et par ganger har det blitt bedre, de fleste gangene har det blitt verken eller, og de siste gangene har det faktisk blitt verre etter behandling.

 

Er det noen som har erfaring med en fysioterapaut, kiropraktor, manuellterapaut, osteopat, naprapat, akupunktr, hva som helst, som er gode p korsryggsmerter. PLEASE TELL ME! Jeg begynner bli rdvill, og ganske desperat.. Det er ikke bare bare vre mamma, og ikke klare bre eller lfte gutten sin. 

Ny Rekord!

Jeg husker ikke helt nr jeg kom i gang med trening igjen etter fdselen, men etter fire dager p barselhotellet fikk jeg mark i rumpa, og hadde et stort behov for bevege p meg. Ullevl sykehus er heldigvis et steinkast unna Voldslkka, og det var fint vr den dagen. Det frste stedet Leo s, som ikke var sykehuset var sandvolleyballanlegget p Voldslkka og fire mennesker; Siri, RC, Tonje og Anette. I tillegg var det min frste "treningskt", om man kan kalle det det. Til de som kjenner meg, vet at jeg blir fort rastls, og jeg fikk advarsel fra flere om ta det forsiktig. Jeg klarte ikke det. Eller, jeg var jo forsiktig, i mitt hodet i hvert fall. Jeg dro ikke p Elixia og tok utfall 2uker etter fdsel, eller tok meg en lpetur, men jeg trente litt enkle basisvelser hjemme i stuen med strikker.

7 uker etter fdsel var jeg tilbake p treningssenteret, og Leo var p Elixia Kidz for frste gang. Fr jeg ble gravid hadde jeg nettopp begynt trene en del kroppsvekt, som alltid har vrt min store svakhet. Om du ga meg en stang med noe vekter, uansett hvilken velse, tok jeg stort sett mer enn de fleste. Jeg har alltid vrt sterk, men kroppsvektvelser p overkroppen som f.eks push-ups, pull-ups, toes to bar og lignende har alltid vrt en utfordring.  

I desember 2016 begynte jeg p et treningsprogram som innebar velser som pull-ups, dips, L-sit progresjon, push ups, og front lever progresjon, og da gikk det fort fremover, men da jeg fant ut at jeg var gravid i februar 2017, kvalmen tok meg og ikke minst kiloene, ble det veldig vanskelig. Da det hadde gtt syv uker fra fdselen s jeg sjansen til starte s smtt igjen, og det gjorde jeg. Jeg klarte ikke en eneste pull-ups, dips, push-ups, eller noe som helst egentlig. Det var skikkelig trtt, og ganske umotiverende. MEN, jeg holdt meg gende likevel, alt fra to kter til fem kter i uken. I starten var det et gjennomsnitt p to treningskter i uken - det var tross alt en annen som krevde oppmerksomheten min. 

I gr tok jeg en max rep test p pull-ups, og jeg klarte f ut tte stykk! Det hres kanskje ikke s imponerende ut for noen, men jeg er kjempe stolt - jeg har aldri klart tte pull-ups fr, og jeg vet hvor langt unna jeg var for 4mneder siden. Mlet er lre seg muscle-ups, og n fler jeg at det ikke er s uoppnelig lenger!

Pull ups med strikk, 6mnd p vei.

Livet som mamma

Siden det er ett r siden jeg delte med verden at jeg skulle bli mamma, til det jeg ikke visste skulle bli (verdens fineste) gutt, tenkte jeg at jeg skulle skrive et blogginnlegg om hvordan det er vre mamma. Jeg fr nemlig det sprsmlet hver eneste gang jeg mter kjentfolk jeg ikke har sett p en stund, og ser sttt. Hvordan er livet som mamma egentlig? 

Dette kommer nok som en overraskelse, men jeg synes livet som mamma ikke er s annerledes. Ikke at jeg skal sammenlikne Leo med Nala, men det er litt likt likevel. Jeg har hatt hund i flere r, som moren min tok over for et par r siden da jeg satset sandvolleyball. Jeg var ikke mye hjemme, og flte Nala ikke trivdes lenger. P Nesodden fr hun lpe ute i hagen, bjeffe p det som er, og jage katter og fugler som hun vil (og en og annen traktor). N er det ikke snn at jeg kan plassere Leo hos mamma, ikke over lengre tid i hvert fall (hehe), men jeg har kjent p det at man har ansvar for et liv fr n. Et liv som ikke klarer seg uten deg.

 

Leo er over 6mnd n, og dagene har forandret seg mye siden da han kom til verden. Vi har ftt leggerutiner, og det gr ikke bare i pupp lenger. Han har begynt flytte litt p seg av egen evne, smiler, ler, prater litt, og viser tydelig hva han vil (eller ikke vil). Det er perioder som er kjempe slitsomme, og tunge, men alle tunge perioder gr heldigvis over. Han ramler over det ene utviklingstrinnet etter det andre, og det er som regel da han er litt mer krevende enn ellers, men det har gtt helt fint. Det er ikke bare tunge og krevende perioder selvflgelig, det er veldig mange fine perioder ogs! Det er rart hvor lite som skal til; hver gang Leo klarer gjre noe nytt, smiler eller gapskratter. Et smil fra et barn, og spesielt ditt eget, kan virkelig forandre de drligste dager. Det finnes ikke drlige dager i samme skala som det gjorde fr, da jeg var deprimert og hadde vanskelig for st opp p morgenen. Det er selvflgelig drlige dager n ogs, hvor jeg kjenner at jeg er sliten, og fler at verden er imot meg (spesielt med den evige lange vinteren (som endelig ser ut som den har en ende)). Men da er det bare se p Leo, se hva vi har skapt - jeg skal gjre alt for han. 

Selvbildet

Jeg er veldig glad for de komplimentene jeg fr, selv om jeg ikke er s flink til ta dem i mot. Det vet Christian alt om. Jeg har ftt en del komplimenter etter fdselen om at jeg ser godt ut, har kommet fort tilbake i form, og har blitt tynn (litt usikker p om det er positivt eller ikke, vel og merke). 

I graviditeten gikk jeg opp 13kilo, og jeg skal rlig innrmme at jeg synes det var litt vondt se kroppen min ese ut som en bolledeig til heving. MEN det er jo snn det skal vre, og det er jo sunt for fosteret! Innimellom lurer jeg p om jeg har litt for hye krav om hvordan kroppen min skal se ut, for jeg er ofte misfornyd (men det er jo ikke s unormalt - s vidt jeg har skjnt). Uansett, det jeg skulle frem til var at; jeg har virkelig gtt inn for komme tilbake i form. Nr man ammer s forbrenner man rundt 500kcal ekstra per dag, og det hjelper veldig, men jeg har i tillegg trent og spist sunt. Jeg vet at mange bruker det som en unnskyldning til dytte i seg bde det ene og det andre. Jeg har ikke vrt en av dem. Jeg begynte trene s smtt et par uker etter fdselen, og det sunne kostholdet sluttet jeg aldri med. Mener jeg at alle skal gjre det? Nei, overhodet ikke. Jeg kjenner hodet og kroppen min spass godt (liker jeg tro i hvert fall), at jeg visste jeg kom til g p veggen om jeg ikke begynte  bevege p meg. Er du usikker p om du br eller ikke? Vent, eller spr helsestasjonen om rd. 

Halleluja Del 2!

Det er rart hvor mange smting smbarnsforeldre feirer og hopper i vret for. N om dagen skjer det s masse med lillegutt at jeg har begynt skrive det opp p telefonen min. Leo har begynt rulle fra rygg til mage, og mage til rygg (litt for fort, for han slr hodet i gulvet hver gang og begynner grte), han griper tak i alt og ingenting, han fr seperasjonsangst, han str opp p hendene og lfter stumpen litt fra bakken, OG HEI H; han sov igjennom sin aller frste natt. Ikke et skrik, ikke et host, ikke noe amming, ikke en lyd. Det er bare smbarnsforeldre som kan sette seg inn i flelsen, tror jeg. S dere som leser, og ikke har smbarn - bare vent, beste flelsen! Christian og jeg la oss i tillegg tidlig i gr, og vi endte opp med 10t svn - s mye overskudd er det ingen av oss som har hatt p 6mneder (pluss litt til for min del, jeg var jo tross alt stor som ei kule, og det finne en god liggestilling nr man er hygravid er sren ikke lett). 

Fremtiden

Mens Christian er p trening har jeg hatt tid til sitte og tenke litt for meg selv, som vi kvinner ofte gjr. Etter ha lagt Leo satte jeg meg i stuen med litt sunn sjokoladekrem, med Grace and Frankie p TVen - er det det man kaller kos i hverdagen? Mandag skiller seg ikke s mye ut fra en lrdag hos meg egentlig, bortsett fra at vennene mine har mer tid til meg i helgene. For de fleste har tross alt en jobb i min alder. Jeg er veldig spent p hva det blir av meg til slutt, og om jeg blir fornyd med det jeg velger gjre. Akkurat n har jeg mine tvil, men hvem vet, kanskje alt blir bra til slutt. Som noen av dere vet s tar jeg noen videregende fag for bli Helsesekretr. Er det det jeg har drmt om bli? Nei, egentlig ikke. Men jeg m nesten begynne jobbe, tjene penger, betale ned et helvetes stort studieln og ta vare p familien min. Hei voksenlivet! 

 

Dere skulle sett Venneboken min fra barneskolen. Jeg hadde en fluffy vennebok hvor venninner og kompiser skulle skrive litt om seg selv, og hvor de trodde de befant seg om 10r. Ti r senere skulle vi vre 20r. Som eier av boken skrev jeg ogs inn samme informasjonen. Jeg har lest i boken, og funnet ut at da jeg var 20r skulle jeg ha hatt en mann, og et stort hus, en ddsfin bil, en hund og to barn. Det er morsomt hvor lite forhold man har til tid som barn, og n tenker man ikke p annet.. 

 

For rundt 3r siden hadde jeg gitt opp dating. Jeg var riktignok bare 24r, men jeg hadde vrt singel i 5r, og flte meg som en mellomstasjon for de guttene jeg datet. Det jeg mener med mellomstasjon var at guttene jeg datet, ble sammen med noen andre mens de datet meg - jeg var visst aldri den rette for dem.

Men s mtte jeg Christian, for 2r og 7mnd siden. Jeg skal ikke si at det var kjrlighet ved frste blikk, men jeg var definitivt nysgjerrig p han, og det bli kjent med han. Jeg var i bunn og grunn ganske negativ til mte han da jeg mtte han. Jeg synes rett og slett han virket litt for bra (to good to be true), og de jeg hadde datet tidligere hadde bare blitt en eneste stor flopp. N har jeg et barn med han, vi er forlovet, vi har planer om kjpe bolig, gifte oss om 1 1/2r og kanskje f et barn til (en dag) - vi planlegger fremtiden. Det er rart, men ogs veldig spennende. Det er ikke mange andre p min alder som er der, men jammen er jeg glad jeg er.

Trodde Vi Hadde Ndd Bunn

Etter forrige innlegg hadde Christian og jeg bare en tanke, og det var at "herfra kan det bare g oppover", men sannheten er det at vi hadde ikke ndd bunnpunktet riktig enda. Da vi kom til Gran Canaria kjpte vi mat, lagde oss en god middag, og gikk og la oss hele gjengen. Ingen av oss var i verken humr eller hadde overskudd til sitte oppe og nyte varmen p kveldingen. 

Da vi vknet neste morgen var ikke Christian helt i form, og et par timer senere begynte jeg ogs fle meg drlig. Begge to var kvalme, og hadde mageknip (det var heldigvis en OK dag vre drlig p, for det var ikke noe srlig til vr). Kvalmen og mageknipen frte senere til at Christian gikk inn og ut av toalettet, og jeg kastet opp i en btte utenfor. Leo forresten - han hadde blitt forkjla, snrra rant, han var hes, og han hostet, MEN han var like blid. Derimot litt sur fordi han ikke fikk s mye oppmerksomhet fra far og mor siden vi brukte halve dagen med hodet over en btte eller rumpa p doskla. 

Dagen etterp flte vi oss litt bedre, og klarte i hvert fall og nyte sola litt.. men s kom natta, og vi startet p nytt igjen p samme vis. Christian inn og ut av toalettet, og jeg over btta. Da jeg satt der med btta under haken tenkte jeg at "jeg skal jammen ikke bli bli gravid igjen p en stund". Jeg var en av dem som slet med den velkjente kvalmen de fleste gravide har de frste tre mnedene. Og da jeg satt der og kastet opp ble jeg pmint hvor jvelig jeg synes det er vre kvalm - det blir ingen ny unge p en stund nei! Uansett hvor mye jeg forguder Leo. 

Vi brukte tre dager p komme oss til hektene igjen. Frst p fredag flte vi oss s godt som normale igjen, og vi kunne ENDELIG starte ferien. Ferien vr ble rett og slett en uke lang, og ikke elleve dager. Det som er veldig hyggelig var at vi fikk besk p fredag; av Else, farmor til Leo, og hun skal vre her til torsdag. Hun har meldt seg frivillig til vre litt barnevakt for lille Leo s Christian og jeg kan vre litt kjrester, trene sammen og g p date en kveld - det gleder vi oss veldig til (for det er en stund siden sist). 

Ikke Den Beste Dagen Ha Morsdag P

I dag har jeg opplevd min aller frste morsdag, og den ble tilbrakt p reisefot med Christian og Leo. Familien "Skjokken" p sken etter varmere strk - det har vrt litt av en tur! Dette blir et klageinnlegg av en annen verden, men n har jeg hrt fra noen dere at dere setter pris p det. rlighet. For det er alt for mange bloggere som beskriver hverdagslivet som en dans p roser. 

Dagen i dag startet rundt halv tte (selv om ingen av oss faktisk var klare for st opp - ikke en gang Leo!). Da var det om gjre og f pakket siste rest, spise litt frokost og komme seg avgrde. Selvflgelig sndde det da vi kom ut dra, selvflgelig hadde det sndd en stund, og selvflgelig sov brytemannskapet s tidlig p en sndag. S vi mtte trkke oss vei ned til t-banen med alt pikkpakket vrt. Det vil si: to sekker, en reiseveske, en bag og en reiseseng, (og en baby). Vi rakk det da, til tross for at vi hadde drlig tid, og terrenget og vre jobbet imot oss. 

Da vi kom til Nationaltheateret skulle vi bytte transportmiddel, til flytoget. Fordi t-banen var litt etter tidsskjemaet fikk vi hastverk, men rakk det ogs. Derimot fikk vi s mye hastverk at vi mtte sveipe kortet - det betyr; ingen studentrabatt p mor. Da vi satt oss p flytoget bsjet selvflgelig Leo bleia full.. typisk Leo. 

Da flytoget ankom stasjonen p Oslo Lufthavn 20minutter senere var det p tide sjekke inn. Sist vi prvde det, via maskin, fikk vi ikke flyttet p oss. Derfor valgte vi g rett til skranken denne gangen. Damen nektet oss adgang, ba oss snu 180grader og sjekke inn p maskinen. Gikk det bra? Joda, vi fikk jo sjekket inn, men fikk vi flyttet p oss? Nei. S da gikk vi tilbake til den "lite serviceinnstilte damen" i skranken og ba om f sjekke inn hos dem isteden. Det fikk vi lov til. Damen som hjalp oss med innsjekk var litt hyggeligere til sinns og prvde flytte litt rundt p oss, men det hjalp ikke stort, og reisesengen til Leo, som forresten ser ut som en koffert, fikk vi beskjed om sjekke inn som spesialbagasje. Vi har aldri reservert plasser med Norwegian tidligere, men har alltid endt opp ved siden av hverandre likevel. Selvflgelig skjedde ikke det denne gangen. Christian hadde ftt plass p rad 26, og Leo og jeg hadde ftt plass p rad 11. HELDIGVIS var det en dame p flyet som hadde tre plasser for seg selv som ville dele plassen med oss (og sine medbrakte flasker med vin).

Da vi endelig skulle boarde flyet var det familie med smbarn som fikk boarde frst. Din frste tanke er hurra, men det var ikke s mye rope hurra for. Da vi hadde boardet, endte vi opp med st i gangen mellom terminalen og flyet i 10-15minutter. Der var det kanskje mellom 5 og 10 grader. Hadde jeg pakket ned vinterjakke, lue, hansker og Leo sitt ytterty i bagasjen som p det tidspunktet l i flyet? Ja, selvflgelig hadde jeg det. 

Da vi hadde funnet plassene vre, setebeltettegnet blinket og vi hadde begynt rulle mot rullebanen fant selvflgelig Leo det for godt ha trr bleie under take off s han bsjet selvflgelig, igjen. Er det enkelt skifte bleie p fly? Nei, det er ikke det. Gjorde han det to ganger til p flyturen? Ja, selvflgelig gjorde han det. 

Fem timere senere ankom vi Las Palmas flyplass. Da vi var p vei ut av flyet (som noen av de siste) fikk vi, og samtlige av vre medpassasjerer, beskjed om bli stende foran i flyet og vente med g ut. Hvorfor? Fordi vi var baktunge, og om vi ikke regulerte tyngden frem p flyet kunne vi risikere og tippe hele flyet.

 

Da vi fant bagasjebndet l bagen vr allerede der. Vi tok bagen og begynte tusle mot utganger. Da vi var nesten ute i ankomsthallen kom vi p at fader, vi hadde glemt reisesengen til Leo. Vi fant bndet som tilhrte spesialbagasaje, og ble stende og vente der en liten evighet. Dukket den opp? Nei. Hadde vi (les jeg) husket ta med bagasjelappen for reisesengen? Nei. Jeg spurte betjeningen p Norwegian om all bagasje var p bndet, og det fikk jeg beskjed om at det var, men jeg s ingen reiseseng. Verken p bndet for normal bagasje eller spesialbagasje. Derimot etter 20minutter med leting fant jeg reisesengen liggende bak en vegg. For n den mtte jeg klatre opp bagasjebndet. 

All leting etter bagasje og annet sommel gjorde at vi ikke rakk bussen og mtte vente en time p neste. Da fikk jeg en ide om at vi kunne ta en annen buss et stykke p veien (til Maspalomas), og ta taxi derfra. Det var ikke verdens beste ide. Da hadde klokken blitt spass mye at det nrmet seg leggetid for Leo, og han begynte bli sutrete og lei. Bare for toppe det hele! 30? senere var vi endelig fremme; svette, sulte og ganske s slitne... 

La fremtidige morsdager bli s mye bedre! OG, om du er mor, hper din morsdag var bedre enn min! 

 

Svnlse Netter

Innimellom s begynner jeg skrive blogginnlegg p telefonen min, eller p notater p Macen. Og i dag kom jeg over ett som var skrevet i ren desperasjon, etter litt lite svn. Det ble skrevet 30.januar (ikke s lenge siden med andre ord);

N har det gtt en lengre periode hvor Leo ikke har villet sove i egen seng, eller sove noe lenger enn to timer. Vi fr det til, til slutt, legge han alts, men da er det p forsk nummer 5 til 10. Noen ganger skal jeg rlig innrmme at jeg gir opp ,og legger han i sengen sammen med oss med en pupp i munnen - for da sovner han nesten alltid. Det virker som det er spiker i Leo sin seng, for han vkner nr han er cirka 2cm fra madrassen, og ikke ndvendigvis nr vi trekker han unna oss. Dette har pgtt i cirka 2uker. I tillegg til dette s har Leo vknet 140ganger i lpet av natten. Neida, kanskje 8 ganger, men det fles som 140. Vi pleier ikke f han i seng fr rundt kl.22-23, og da sover han ikke noe mer enn 1 1/2t av gangen. Du kan tro at jeg er trtt om dagen?! Jeg fler meg som en zombie. 

Over til dagen i dag - 8.februar. P mandag startet vi prosjekt "f Leo til sovne selv". Det vil si uten pupp i munnen, uten byssing eller andre beroligende mter f han til sovne p. Om dette er riktig gjre eller ikke er en evig diskusjon, tror jeg. Noen mener at det ikke er bra for babyen, grte seg i svn eller grte i seg selv. Det er jo et tegn p misnye. MEN n kjenner jeg at jeg er klar for sove lenger enn 1 1/2t av gangen, de mrke posene under ya begynner bli litt for mrke, og humret mitt begynner bli ganske mye drligere enn fr. Lunta er kort, og jeg er rett og slett en lite hyggelig person vre sammen med (selv om jeg er fult klar over det!). Alts, bare for ha det p det rene, vi gr ikke ut av rommet og lar han grine for seg selv. Vi blir hos han, og prver trste og kose med han s godt det lar seg gjre, og til slutt s finner han ut at det er best sovne. Denne prosessen er heldigvis litt kortere hver natt. Jeg krysser fingrene for at vi slipper grtingen p kvelden fremover, og hper at leggerutinen kan bli mer koselig enn fl fremover. For er det noe som er frt for et mammahjerte (og pappahjerte) s er det hre babyen sin grte. 

Det er godt Leo er st nr han sover i det minste.

T/R Trondheim

I helgen har jeg vrt p heisatur til Trondheim med Christian, Leo og Else (aka farmor) for beske oldemoren til Leo. Gudlaug er 96r gammel, og skikkelig sprek til alderen! Hun er den eldste dama p omsorgshjemmet, men ogs den dama som klarer seg best. Jeg er faktisk utrolig imponert over den dama! 

Jeg skal rlig innrmme at jeg gruet meg litt til hele turen, for jeg visste det kom til bli en slitsom tur. Ikke fordi det er stress, eller fordi det er mange ting som skjer, men Leo kom til f masse inntrykk. Akkurat n er det nemlig mere enn nok med en eller to avtaler i lpet av dagen. For eksempel; p tirsdager drar vi p trening p morgenen, og babysvmming p ettermiddagen - da er familien "Skjokken" ferdig resten av dagen. Dette er jo til og med steder Leo kjenner igjen, og mennesker han kjenner igjen - og n skulle han mte masse nye mennesker, se mange nye plasser og alt var i bunn og grunn nytt for han bortsett fra mor, far og farmor. MEN, selv om det ble en slitsom tur, s var det verdt det. Gudlaug sitt ansiktsuttrykk da hun fikk mte Leo for frste gang, holde han og gi han en klem gjorde at griningen og sutringen til Leo var verdt det <3 Tusen takk for turen Else! 

 

Christian Skulle Ta Payback

Siden Leo ikke vil ta flaske fr jeg ikke spilt noe srlig sandvolleyball om dagen. En sandvolleyballkt alene varer i cirka to timer, om man ikke er p en landslagstrening - da holder man p i fire timer (om man er med p hele vel og merke). Jeg har ikke vrt med noe mer enn et par timer de gangene jeg har vrt med, s det skal jeg ikke skryte p meg det! Uansett, n p vinteren, s kan man ikke trene sandvolleyball hvor som helst. Det nrmeste stedet er ABOX, p Greverud, og det komme seg dit tar alt fra 30-50minutter. Jeg m derfor beregne minst 4t++ om jeg skal vre med p en treningskt, og det er dessverre litt i lengste laget uten mat for minstemannen i huset. 

Siden jeg ikke fr lpt rundt i sanden og klasket ball over et nett en til to ganger i uken m jeg finne andre mter f opp pulsen p, s i dag hadde jeg planer om lpe intervaller. Jeg er ikke spesielt glad i lpe intervaller, men jeg er enda mindre glad i lpe langkjring p mlle, og jeg lper i hvert fall ikke ute i dette vret! S, jeg spurte Christian i dag: "hva slags intervaller skal jeg lpe i dag?". Da smilte han godt. Jeg tror han tenkte at han skulle ta payback for alle de gangene jeg har ftt han til lide p trening, s svaret hans var som flger: "lp 4x4, men isteden for den siste runden p fire minutter s kjrer du tabata" (alts 20/10 x 8). Fasan... Jeg er ikke noe glad i intervaller, og den intervallformen jeg liker drligst er 4x4 - noe Christian vet veldig godt. 

Jeg dro p treningssenteret jeg, og tenkte frst at jeg treeeeenger jo ikke gjre det, men jeg endte opp med gjre det likevel. Snn s det ut:

10minutter oppvarming

4 minutter p 14km/h

2min rolig jogg p 8,5km/h, 

4minutter p 14,5km/h

2min rolig jogg p 8,5km/h

4minutter p 15km/h

2min rolig jogg p 8,5km/h

20sek p 16.5km/h x 4 med 10sek pause

20sek p 17km/h x 2, med 10sek pause

20sek p 18km/h, med 10sek pause

Rolig nedvarming i 5minutt

 

Det gikk overraskende bra! Jeg trodde det skulle bli helt forferdelig, men ble overrasket over hvor lett det fltes likevel. Alts, det var jo tungt, men jeg trodde det skulle fles mye verre underveis enn det det egentlig gjorde. Det gikk nok litt for tregt p de to frste rundene, s neste gang m jeg starte litt hyere, men jeg er likevel fornyd med innsatsen!

#selvskryt

 

Hei H, Masse Feire!

For to dager, p sndag, hadde jeg bursdag, og jeg ble intet mindre enn 27r ung. P lrdag spiste vi ute (alts C og jeg) sammen med noen venner av oss, mens farmor og farfar passet Leo. Vi spiste p ?Way Down South? p Grunerlkka. Det er en BBQ restaurant Christian anbefalte (ikke s rart kanskje, med tanke p at han elsker BBQ), men det var faktisk veldig godt. De hadde ikke dynket maten i saus, men hadde sausene ved siden av. Det var en veldig hyggelig kveld, og vi fikk vrt ute en stund fr det tikket inn en melding fra farmor. Leo ville ikke ta flaske, denne gangen heller, og lurte derfor p om vi hadde tenkt vre ute noe srlig lenger. Vi hadde nettopp bestilt dessert, men tok oss tid til vente og spise desserten fr vi dro. Det ble en litt rask avslutning p kvelden, men det var veldig hyggelig for oss ha en kveld ute med noen av vre nrmeste venner uten ha Leo der. Ikke at det hadde vrt mindre koselig uten Leo, men det er godt med litt alenetid innimellom. 

P sndag hadde vi planer om dra til Nesodden og feire med min mor og Roger. Jeg sto jeg opp rundt ni, halv ti, kledde p meg og dro avgrde med barnevognen og Leo. C kom etter med bil noen timer senere, da han ville rydde og vaske leiligheten fr han dro noe sted. Da jeg skulle komme meg avgrde hadde jeg egentlig ganske god tid, men s surra jeg s frt med en innstilling p barnevognen at jeg plutselig fikk drlig tid isteden. OG selvflgelig hadde det sndd dagen fr, og p natten, og det hadde ikke blitt mkt enda, s jeg mtte bryte meg vei ned til t-banen. Som om det ikke var slitsomt nok mtte jeg lpe hele veien ned. Jeg tror dette er typisk smbarnsliv. Starte tidlig ha god tid, og ende opp med drlig tid. 

Frst da vi kom til bten sovnet Leo i vognen, og sov resten av veien. Da vi kom til Nesoddtangen var det to busser, og av de fem barnevognene som var der skulle selvflgelig alle p samme buss. Bussjfren var ikke videre fornyd med det. For det var kun lov med to barnevogner, og akkurat n var det tre for mange. Det sto allerede to barnevogner inne p bussen, og jeg og to andre sto utenfor. De som sto utenfor med meg, vel og merke, hadde ingen barn i selve vognen og fikk beskjed om brette dem sammen - ellers fikk de ikke vre med. Han ba en av oss tre som var igjen om gjre det samme, men jeg hadde ingen planer om gjre det. Da sa jeg med hodet rettet mot den ene damen som sto inne p bussen med barnevogn ?er det ingen av dere som kan smekke sammen deres? Jeg har en gutt p 4mnd som sover her?. Hun hadde nemlig et litt eldre barn som kunne g selv. Hun ignorerte meg alts fullstendig og sa ingenting. Da var bussjfren lsningsorientert, og gjorde sikkert noe han egentlig ikke hadde lov til (men som jeg er veldig takknemlig for), og han ba meg g p foran. Du skjnner det at om han ikke hadde vrt s lsningsorientert mtte jeg ha ventet p neste buss, og neste buss kom om intet mindre enn EN TIME. Hun som hadde valgt og ignorere meg skulle av tre stopp senere, og kunne egentlig tatt den andre bussen, gtt av etter to stopp og gtt resten av veien (det er ikke langt - trust me). 

Da vi endelig kunne g av bussen p Fjellstrand sov Leo fortsatt, men vknet straks vi kom inn i huset, og mamma lempet han ut. P kvelden feiret vi bursdag med hjemmelaget kinesisk, og et glass Moet champagne. Mamma hadde hatt Moeten stende i kjleskapet siden hun fylte 50, og fant ut at vi hadde mange grunner til skle med litt ordentlig dyr champagne. Datteren (alts meg) hennes hadde ftt en liten gutt, blitt forlovet og fylte r - hei h, det var masse feire! 

 

Dreit seg ut p navnefest

I helgen som var hadde vi navnefest for Leo. For de som ikke vet hva det er, s er det s enkelt som en fest for at Leo har kommet til verden og ftt et navn. Det var ingen sermoni verken i kirken eller i rdhuset, vi tok festen hjemme. Hvorfor valgte vi gjre det snn? Jeg synes rett og slett at Leo skal f velge om han har lyst til dpes og konfirmeres nr han kan blir s gammel at han kan velge livssyn og tro selv. 

Vi hadde invitert vre nrmeste venner og familie, og hadde det hos mamma p Nesodden. Vi valgte lage alt av mat selv, vi mekket en stor gryte med stroganoff, og til dessert lagde jeg en mascarponekake (ostekake), og Even hadde med seg en sjokolademoussekake. M si oss ganske fornyd med resultatet, maten smakte godt og festen var veldig hyggelig. Svigermor hadde til og med lagd en koselig tale, som bde Christian og jeg satt stor pris p. Jeg var litt bitter over at kampen til Srum/Mol startet p samme tidspunkt som navnefesten, men vi overlevde jammen det ogs! Siri, Even og David streamet kampen p telefonen, s jeg fikk med meg kampen likevel - for vi klarte ikke komme oss til bords p planlagt tidspunkt likevel. Sikringen p ovnen gikk nemlig hundre ganger.. 

P navnefesten brukte Leo samme ty som han brukte p nyttrsaften, MEN tror du ikke at han fant ut at han skulle drite bde en, to og tre ganger i lpet av de fire timene vi hadde besk. Jeg var ikke spesielt overrasket, og s den komme fr Navnefesten startet. For er det noe Leo kan, s er det bsje p ubeleilige tidspunkt og helst s full at det tyter ut bde her og der. Du er jammen flink, Leo! Klrne gikk i spla - vi gadd ikke prve redde dem en gang. 

Tusen takk for godt selskap, kjempe fine gaver til lille Leo og for at dere kom dere som var der <3  

Kjrlighet kan vre s enkelt

I gr sa Christian "jeg elsker deg. Dette er noe jeg setter skikkelig pris p". Og vet du hva vi gjorde p det tidspunktet? Vi s p Sesong 6 av Suits, etter at jeg hadde googlet rundt i mente. P Netflix var det bare fem sesonger, og etter ha sett siste episode MTTE vi se starten p sesong 6. 

S enkelt kan kjrligheten vre, og s enkel br den vre innimellom. Sett pris p hverandre, og sett pris p den tiden dere har sammen. Selv nr dere ligger rett ut p sofaen i flere timer og ser p serier sammen. Jeg er glad for at jeg har funnet deg, Christian. 

Frste babysvmming

I dag var Leo, Christian og jeg p babysvmming for aller frste gang. Min far, Leo sin morfar, spanderte babysvmming p Leo. Jeg vet ikke om vi hadde endt opp med babysvmming hvis ikke, s vi er veldig glade for at det ble som det ble.

 

Jeg skadet ryggen p landslagstrening i gr, og har vrt funksjonshemmet siden. Jeg har hatt vondt i ryggen en stund, og ikke tenkt p det som noe annet enn ryggsmerter som har kommet med mye lfting og bring av Leo. Til tross for at jeg har tenkt p lfte med bena og rett rygg, har ikke det hjulpet noe srlig. Rart hvor ille ryggen kan bli av lfte og bre p en liten klump p 7kg.. 

Etter 45minutter p treningen i gr skulle jeg hente noen baller fr jeg skulle p serv, og sparket baller bort til dit jeg skulle serve fra. En av ballene jeg sparket gikk inn i en liten sandhaug, og jeg mtte motstand, og da smalt det i ryggen. Jeg valgte serve de neste ballene, og prve legge en gang - da fant jeg ut at det var bare reise hjem, og helst s fort som mulig, fr ryggen stivnet fullstendig. Da jeg kom hjem s ryggen min ut snn her; >, og jeg hadde gangsperre. S n har Christian fult ansvar for Leo, og det eneste jeg gjr er gi gullgutten mat nr han er sulten. 

I dag var jeg p behandling p morgenen, hos en venninne som heter Ingvild p NEMUS Bryn. Hun satt noen nler i korsryggen, i stumpen, og trykket litt i lysken min. Ryggen er litt bedre, og vi kom oss p babysvmming alle sammen. Vannet gjorde, som jeg hadde hpet, at jeg klarte bevege meg relativt smertefritt. Det var noen veldig gode 20minutter. Leo smilte fra re til re hele tiden, og var helt avslappet i vannet. Jeg tror vi har ftt en liten badenymfe. Jeg har dessverre ingen bilder fra Leo i vannet i dag, men vi tenkte vi skulle ta med gopro-kameraet neste gang, og forhpentligvis fr vi noen gode yeblikk p film.  

Christian gikk ned p kne

Godt nytt r alle sammen! Nyttrsfeiringen ble feiret i god tradisjon sammen med vennene til Christian, som etter hvert har blitt mine ogs. I tillegg til at jeg tok med meg Siri i r, som er en av mine nrmeste venninner. Gutta krutt startet en tradisjon for flere r siden hvor de spanderer en overddig middag p alle inviterte. Hvor de feirer nyttrsaften derimot har forandret seg fra r til r, og i r feiret vi hos foreldrene til Ida, en barndomsvenn av Christian. 

Kjekkasen selv! 

Et bilde av den lille familien

Vi hadde med oss Leo p nyttrsfesten, men vi dro fr folk ble for berusede og slik at vi skulle f lagt Leo rundt den tiden han pleier sove som var rundt halv elleve. Vi har hatt en litt tung periode den siste uken - det har vrt veldig vanskelig legge Leo i egen seng. Snn var det selvflgelig i gr ogs. Etter ha lagt han for andre gang, hvor han ogs hadde sovnet, gikk vi inn p kjkkenet med utsikt mot Holmenkollen for se p fyrverkeriet. Fem p tolv vknet Leo, igjen, og han var selvflgelig misfornyd. Da hentet Christian Leo p soverommet for trste, og vi gikk tilbake til kjkkenet for se p fyrverkeriet. Klokken tolv gikk Christian ned p et kne med Leo hengende over skulderen, og spurte om jeg ville gifte meg med han, med verdens fineste ring i hnden, og jeg sa selvflgelig JA! Jeg skal gifte meg, med Christian, i mine yne verdens fineste, snilleste, mest omsorgsfulle mann. Jeg er heldig, jeg! 

kedager

Det er visst noe som heter kedager, og i gr startet moroa. I gr ettermiddag rundt kl.14 fant Leo ut at han skulle ta spisingen til et nytt niv! P selveste julaften selvflgelig. Fra kl.14 i gr til n, kl.7 p morgenen, har Leo nemlig spist hver eneste time. Ved google litt har vi dessuten funnet ut at det kan vare opp til tre dgn (godt vi ikke skal noe sted fr i morgen!) - hurraaaaa. Jeg er derfor lst til sofaen med mme bryster - ikke det at jeg hadde tenkt meg noe sted. 

Jula feires, som tidligere r, p Nesodden med mamma og Roger. Leo og Christian er selvflgelig ogs med. Dette var Leo sin frste jul, og allerede 3 1/2mnd gammel var det han som hadde flest pakker under treet. Jeg trodde ikke han skulle f noe srlig med gaver i r, han er tross alt ikke s stor, og leker har ikke blitt interessant enda, men venner og familie har tydeligvis gtt bananas i jula. Noe som er super hyggelig! Det har vrt s mange fine gaver i r. Jeg har ftt flere ting jeg nsket meg, blant annet en MacBook Pro, som jeg n blogger fra. Jeg nsket meg en Pro, for jeg slet med lagringsplassen p Air, og jeg har ftt en liten hobby;  redigere film fra ferier osv. Jeg har delt et par p Facebook. 

Hper alle har en fin jul, og at alle nyter tiden med nrmeste familie. 

God jul fra Team Skjokken!

Shit happens... a lot

Hvorfor har det seg snn at babyer skal bsje p verst mulig tidspunkt? Jeg regner nemlig med at det ikke bare gjelder oss. Leo driter nemlig alltid p et tidspunkt hvor vi enten har glemt stellevesken, eller ikke tatt den med. 

 

I gr spiste vi p restaurant, La Ruccola, et sted jeg anbefaler alle spise p om dere tilfeldigvis skulle oppholde dere p srsiden av ya. De har italiensk mat, og Antonella, servitr og eier av restauranten er verdens hyggeligste dame. Uansett, hver gang vi n har spist ute s har Leo funnet ut at han skal drite bleia helt full. I gr gjorde han det ikke lenge etter at vi hadde bestilt mat, s Christian tok med Leo hjem for skifte. Vi bor nemlig 5minutter unna restauranten. 

10minutter etter at Christian og Leo kom tilbake skulle han selvflgelig bsje IGJEN - den dagen vi hadde tenkt kose oss litt og spise dessert (de har nemlig en fantastisk sjokoladefondant). Denne gangen lot vi det bare ligge godgjre seg i bleia for vi skulle ha dessert! Jeg vet ikke om Leo synes det var verdt det, men han grt ikke i hvert fall, han virket faktisk ganske fornyd. Etter hvert ble han derimot lei, og det var p tide komme seg hjem. Vi gikk bort og ba pent om f betale, og mens vi sto der kom det en gammel dame og begynte snakke tysk til meg - for jeg hadde Leo i breselen p brystet. Antonella som snakker alt mulig av sprk (bortsett fra norsk) mtte fungere som tolk, og den gamle damen overste oss og Leo med komplimenter. Jeg fikk et kjempe fint kompliment hvor hun sa jeg hadde gjort en utrolig god jobb med ha lagd en s pen gutt. Jeg sa meg helt enig, mens Antonella var flink legge til at Christian hadde gjort en god jobb han ogs (pfffff). 

 

Hva skal jeg si? Gran Canaria gjr oss godt, Leo koser seg med drite i bleia p ubeleilige tidspunkt, mens mamma og pappa soler seg p balkongen p skift, trener og spiser mat. 

Seier i hverdagen!

Norge tapte kanskje kampen mot Sverige for to dager siden, men vi fikk en liten seier p hjemmebane samme natt! P tirsdag dro vi til Gran Canaria, Christian, Leo og jeg, og vi skal vre her i to uker. Flyturen gikk over all forventning, Leo oppfrte seg eksemplarisk, og sov store deler av veien.

Tilbake til seieren p hjemmebane, flyturen var for s vidt en seier i seg selv, men det jeg skulle fortelle. Vi fikk nemlig Leo til sove i egen seng natt til i gr, for frste gang, og p nytt natten som var. Frste natten ville han bare sove i sengen i to timer, s var det slutt, men i natt sov han i sengen i fire intervaller. La oss krysse fingrene for at det fortsetter i samme stil (gjerne litt lengre intervaller). Leo har aldri sovet noe annet sted enn p brystet eller i armkroken til Christian eller meg p nettene. Ikke fordi vi ikke har prvd, for vi har prvd flere ganger, men fordi det rett og slett ikke har vrt mulig. Hver gang vi har lagt han fra oss har han begynt grte, enten det var i babynest, seng, vogn eller andre steder. 

Heia Leo, og heia oss! La moroa fortsette! 

 

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 Mai 2018